Vi skulle blitt i Hardanger

Publisert 26.01.21

Herlige Hardanger

Så fantastisk et land vi har! Det er bare å velge og vrake på øverste hylle av store naturopplevelser og hyggelige mennesker. Vi var så heldige å finne frem til Utne Hotell og Hardanger en langhelg i juni og det ble en opplevelse fra dag 1!

Med start fra Oslo gikk turen raka vegen mot Hardanger over Hardangervidda. Minusgrader og høye brøytekanter imponerer selv de mest garva vinterelskere, men vi var glade for å nå Vøringsfossen og mildere vær. For et imponerende anlegg!

Vi kom før den siste og nyeste broen var åpen og før turiststrømmen begynte, så tidlig reise i mai/juni eller høsten anbefales. Ikke alle trenger å reise i de travleste skolefri månedene. Men her var vi, svimle av høyden og imponert over fossenes kraft og for en opplevelse! Et flott og nytt anlegg med gangbroer, broer over juvene og spektakulær utsikt mot både fosser, Måbødalen og Hardangervidda.

Med høydeskrekk var det noen av oss som slet ytterst på kanten.

Fra Vøringsfossen går veien vestover gjennom Måbødalen med svinger og tunneler ned mot Eidsvik – en perle innerst i Hardanger.

Vi var så heldige at vi «ramla» inn på Vik pensjonat og maken til eplekake med is kan du lete lenge etter! Årets desidert beste! Veldig hyggelig vertinne gjorde det hun kunne for oss den korte stunden vi var der.

Eidsvik er ikke langt unna fergehavnen Kinsarvik. Planlegger man en spesiell fergeavgang, kan stoppet i Eidsvik være fint før turen videre. Kinsarvik er sikkert også fint å besøke, men vår plan var å komme til Utne og historiske og sjarmerende Utne hotell. En 30-minutters fergetur og vi var fremme.

Hyggelige vertinne tok imot oss på hotellet som ligger ved kaia og vi fikk to koselige rom i øverste etasje. 17 rom totalt, og utrolig sjarmerende. Våre rom lå på 3. etasje med bratte trapper opp. Så du må være gangfør for å bo her.  Å komme inn på rommene er som å komme inn i en annen tidsalder, eneste store forskjell er at de har bad. Jeg er faktisk imponert over at de har fått til å lage bad på alle rommene som tidligere må ha hatt badet i gangen.

Vi fikk en fin ettermiddag med spasertur til Hardangerfjord museum like ved. Det er et utendørs museum og med nydelige hager. Oppover lia er det epletrær som perler på en snor, fjorden er grønn og fargene rundt oss imponerer. Og med epleblomstring i Hardanger – hva kan vel være bedre?

Nede ved sjøen ligger fine sjøhus.

På et svaberg fant vi en havfrue laget i skjell. «Mellom sjø og land» tror jeg den het.

Middag – for et måltid!

Startet med «krims» flatbrød og ramsløksmør før forrett med asparges, nepe og røkt ørret. Til det fikk vi en deilig sider som passet ypperlig. Hovedrett med lokal kylling fra Homlegården med Riesling til vin og sidersaus – herlig.

Dessert var selvsagt rabarbra basert og den beste sideren ble servert med

– så ut som og ble servert som cognac – herlig!

Frokosten var også noe av det beste vi har fått og ble servert på bordet siden buffet i coronatid ikke var tillatt. Det syns vi var en stor fordel.

Vi skulle på cidersafari og for en dag det ble selv om coronaen medførte endringer i programmet. Men ofte er det til det beste. I stedet for fjordtur på sightseeingbåt i kraftig sjø ble det en fantastisk fjelltur til Agaseter, høyt opp i fjellene.

Med veldig hyggelig guide ble det en perfekt dag for fire venner på tur. Vi startet med kjøretur til Aga og Agatunet. Museet, som består av et klyngetun med hus bygget under en stor kampestein, var selvsagt stengt pga corona, men uteområdene var åpne. På klyngetunet var det eldhus, felles låve, tinghus og boliger i et samfunn som hegnet om hverandre.  Den store steinen vernet for ras fra fjellet over og oppover fjellet gikk vi.

Turen gikk fra Agatunet til Agaseter. Med 400 meter stigning gikk vi gjennom epleåkre på  en grei, men bratt gårdsvei og sti opp til hylla hvor setra ligger. Her fikk vi kaffe, lapper, ost og skinke av lokalguiden. Vi gikk videre til Sjonarhaug, 500 moh og for en utsikt! Her så vi snøras på fjelltoppen, utsikt mot Folgefonna og ikke minst – fantastisk utsikt mot Hardangerfjordens to armer, Eidsfjord og Sørfjorden. Vi ble overrasket av siderprodusent Eirik som dukket opp og «fant» sider fra sin egen produksjon 57.2 (oppkalt etter gårdsnummer) i bekken.

Eirik er ung, ny og ivrig produsent – sideren smakte oss, og vel nede tok han oss med til sitt eget lille produksjonslokale i den gamle potetkjelleren til foreldrene.

På veien fra Aga til neste stopp, Nå, nøt vi damer turen i Eiriks nyinnkjøpte Volvo 1960 – en blandet men morsom opplevelse.

Her besøkte vi Åkre gård og Edel sider hvor verten tok oss imot og viste oss hele anlegget. Her har han bygget et flott rom til smaksprøving med benker med saueskinn og flott bord.

Etter flere timers fjelltur smakte det med smak av både eplemost, eplesider og brennevin. I 2016 ble det tillatt å selge sider direkte fra produsent – helt supert og litt billigere enn på polet.

Med masse inntrykk og tøffe tak for knær og muskler kom vi tilbake til hotellet. Her var det ikke mer enn tiden og veien til en dusj og kles skift før sidersmaking presentert av hotellets vertinne. 6 flasker og produsenter ble presentert i hotellets hyggelige stue.

Så ble det herlig middag med nydelig suppe først, fantastisk sei til hovedrett og en dessert med hvit sjokolade sorbet, eple i pannacotta og bringebærsaus – herlig.

Neste dag var det dessverre tid til å ta turen hjemover. Det anbefaler jeg ikke andre, for her er det mye mer å gjøre – en natt ekstra hadde vært et bedre valg.

Vi fortsatte til Ullensvang. Her tittet vi inn på lekre Ullensvang hotell som har stort badeanlegg, mange rom og saler med flott maleriutstilling, og med Edvard Griegs hytte i hagen. Vi tok turen innover Elvedalen mot flotte fosser og frådende vann. På deler av stien var det praktfulle eplehager.

Deretter stoppet vi ved Ullensvang kirke hvor min oldefar maleren Fredrik Kolstø og Hanna Berg giftet seg. De bodde også noen måneder i en hytte ved prestegården. Vi prøvde å se etter det, fant noen bygninger, men en lokal bonde trodde ikke at dette var stedet de hadde bodd. Men det passer med beskrivelsen syns jeg. På vei mot Røldal passerte vi de to fossene Låtefoss.

Spektakulært med alt vannet på våren og et sted alle bør stoppe. Vi valgte å kjøre hjem via Røldal – Haukeli, men turen ble ikke slik vi håpet på for tåka lå langt ned i dalen og på fjellet.

Vi skulle blitt i Hardanger!

Vil du oppleve Norge med noe attåt? Nordmanns-Reiser hjelper deg med spennende turer, om du skal arrangere en tur med venner og buss, med MC eller med bil.
Kontakt oss!